Pengenes historie: Fra varer til virtuell valuta

Penger har eksistert helt siden folk begynte å bytte varer med hverandre og trengte en effektiv måte å sette verdi på varer. De første pengene dukket opp i forbindelse med jordbruksrevolusjonen for omtrent 10 000 år siden. Takket være jordbruket vokste det fram samfunn og byer bestående av flere tusentalls mennesker, og da ble det behov for et offentlig valutasystem. 

Varer som betalingsmiddel

I den tidligste betalingsøkonomien ble mange forskjellige varer brukt som varepenger. Dette kunne for eksempel være kostbare metaller som kobber, gull og sølv, skjell, salt, olje, stoff, bygg, bønner eller andre gjenstander som representerte verdi for et samfunn. I nære relasjoner ble varer byttet mot tjenester, eller mot andre varer hvis man kunne bli enig om tilsvarende verdi. 

Fordelen med å bruke metaller som betalingsmiddel var at de ikke råtnet eller ble slitt, og verdien ble derfor ansett som holdbar. Metaller var også enkle å oppbevare og ta med seg på reiser. Den mesopotamiske sivilisasjon utviklet en stor økonomi basert på varepenger, men brukte også oppmålte mengder av gull og sølv som betalingsmiddel. Babylon var det første samfunnet som utviklet et økonomisk system slik vi oppfatter det i dag, med juridiske kontrakter, gjeld, lån og lovverk. Penger var helt nødvendig for at bysamfunnene skulle fungere.  

De første mynter tas i bruk

De første kjente standardiserte pengeenheter stammer fra Lydia og Hellas på tidlig 600-tallet f.Kr. Dette var stemplede mynter, merket med ord eller piktogram som bevis på autoritet. Myntene ble laget av elektron, en naturlig legering av gull og sølv. I de greske bystatene ble myntene hovedsakelig laget av sølv, som i sin runde form ble solgt dyrt til Egypt og Lille-Asia. 

Det romerske myntvesenet brakte mynt av gull, sølv og bronse til hele Europa. Det romerske imperiet var nærmest selvforsynte med jordbruksprodukter, men importerte luksusvarer som germanske slaver, elfenben fra Afrika, silke fra Kina og pepper fra India. Rundt år 200 e.Kr. sirkulerte det omtrent en million romerske gullmynter i den internasjonale handelen. 

Det arabiske dynastiet inkluderte rundt år 750 e.Kr. Midtøsten, Nord-Afrika og mesteparten av Spania. I disse områdene bodde det velstående mennesker, og det ble ført en livlig handel med hjerte i Egypt. Vikingene brakte med seg slaver, honning og pels til Bagdad, og fikk betalt i arabiske dinarer (gull) og dirhamer (sølv). Disse spredte seg videre gjennom vikingenes handelsnettverk.

Spanjolene oppdaget Sør-Amerika på 1500-tallet, og tok med seg store mengder gull og sølv til Europa. Mengden av edelt metall i omløp førte til at myntverdien sank i forhold til prisen på varer, og matprisene økte betydelig. 

Pengeseddelen

Kinesiske kjøpmenn var de første som tok i bruk sedler som betalingsmiddel. Dette forutsatte et skifte i betalingsmidlenes verdi, fra å måle en mynts verdi i vekt til å måle verdi i enhet. Problemet var at det var vanskelig å få brukerne til å tro på pengesedlenes verdi, og mange seddelsystemer kollapset med påfølgende bankkonkurs. I 1816 ble gullstandarden innført av den britiske regjeringen, som garanterte at ett pund var verdt like mye som 7,3 gram gull. Da ble folk villig til å bruke sedler som penger, og systemet ble kopier i de øvrige vestlige økonomiene. 

Penger og bankvesen

Bankvesenets historie er nesten like lang som myntenes. Omreisende handelsmenn kunne gi ut lån eller opprette kreditt på sine kunder. Det fantes også utlånere i templene i antikkens Hellas og Romerriket som både ga ut lån, tok vare på andres penger (innskudd) og vekslet penger fra en valuta til en annen. Tilsvarende systemer fantes i India og Kina. 

Moderne banker slik vi tenker på dem i dag kan spores tilbake til renessansens Italia, og de rike familiene Bardi, Peruzzi og Medici. Deres banker etablerte avdelinger over mange deler av Europa. I løpet av 1900-tallet skjedde det store endringer i bankvesenet, som følge av utvikling i telekommunikasjon og data. Bankene kan nå blant annet fungere over større geografiske områder. Etter finanskrisen på slutten av 2000-tallet, som førte til at en rekke banker kollapset, ble det en ny diskusjon om regulering av banker. I dag har markedet for forbrukslån økt betraktelig, noe som har ført til en stor oppblomstring av låneformidlere. 

Elektroniske penger

Elektroniske penger har i stor grad erstattet mynter og sedler, spesielt i Sverige. Dette er penger som utveksles med digitale metoder, som for eksempel via bankkort, mobiltelefon og datamaskin. Land som Norge tar sikte på å bli frie fra mynter og sedler innen få år og kun akseptere elektroniske penger som betaling.

Den digitale utviklingen la forutsetning for at folkefinansiering (crowdfunding) ble et begrep. I stedet for å be banken om et lån, kan prosjekter støttes av privatpersoner. Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle givere. 

Virtuell valuta blir av mange spådd som fremtidens betalingsmiddel. Bitcoin er en form for virtuell valuta som er løsrevet fra sentralbanken, og som kan brukes som betalingsmiddel uten involvering av en tredjepart (banken). Verdien fastsettes på samme måte som håndfast valuta, og avhenger av tilbud og etterspørsel. Bitcoin har hatt en formidabel stigning – de som kjøpte kryptovalutaen i 2010 betalte kun noen kroner og kan i dag selge bitcoins for flere millioner kroner. 

Utvalgte artikler

Reis til New York med stil

Reis til New York med stil

Skal du reise til New York - byen som aldri sover? New York har mye å by på av både severdigheter, museer, show, sportsarrangementer, shopping og mat. Begivenhetene står i kø året rundt, og man blir...

Slik sparer du penger på kjøkkenet

Slik sparer du penger på kjøkkenet

Har du ikke budsjett til å totalrenovere kjøkkenet? Er alt i god stand, er det ikke nødvendig å gå gjennom en stor oppussingsprosess for å få kjøkkenet slik du vil. Du kan spare mye penger bare ved...